Tankekaos

2008-10-25T10:52:00.002+02:00

Jeg posta en beskrivelse av angst i går. Ikke for at folk skal lese det i utgangspunktet, men for å få ord på det for min egen del. Er fryktelig deprimert for tiden og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Varierer veldig fra time til time. Wow lindrer litt og gjør at jeg slipper hodet mitt litt, men er på ingen måte en årsak eller en bidragsyter til alt jeg ikke gjør. (tror jeg. kan jo ikke vite det) Største grunnen til at jeg ikke kan nevne noe eller spørre om hjelp er den utrolig store skammen det her medfører, føler meg bare mislykka og lat og idiotisk, selv om jeg vet at det ikke er sånn. "hvis jeg bare vil og gidder å er det lett å krabbe ut av hullet mitt" ... selvforakt i et nøtteskall. :P
På den positive siden: Skal spise middag med karoline i dag. Har ringt psykologen min på Lena i går, og han skriver legeerklæring og epikrise. Har fått time hos kiropraktor. Har levert søknad om 50% rehabilitering hos NAV.

2008-10-24T19:13:00.004+02:00

Angsten min

Jeg har en slange i magen. En bitende stygg kvelerslange som kveiler seg rundt magen og mellomgulvet. Presser lungene sammen og strammer til. Setter giftige tennner inn i kjøttet mitt og lar det sive sviende væske rundt i meg. Klemmer sammen magesekken med medfølgende problemer med inntak av føde og kvalmefølelse.

Det er ikke det at det gjør så veldig vondt, det er ikke i nærheten av smerteterskelen min. Jeg fungerer ganske normalt i de fleste situasjoner, til tross for det gnagende dyret i magen. Men man blir lei. Sliten. Jeg kommer hjem etter en helt grei dag ute og ramler overende i senga. Har mest lyst til å gråte eller grave meg ned. Vurderer å sette kniver i låret så jeg kan glemme slangen litt.

Av og til spytter slangen så mye gift at det går i blodet opp i hodet mitt og forgifter alt jeg tenker og føler også. Lager skikkelig kaos for det stakkars hodet mitt som febrilsk prøver å holde orden. Det er som om det yrer av små svarte babyslanger som kravler og sloss og gnager på tanker og minner og følelser. Ting blir forvridd og forfalsket og får sære farger. Jeg vet ikke lenger hva som er vanlig loggikk og sunn fornuft lenger. Jeg vet ikke om det jeg husker faktisk er sant.

Men skulle du finne på å spøre meg, så har jeg det bra skjønner du. Jeg sulter ikke, jeg får kjærlighet og har en seng å sove i. Jeg har ikke rett til å klage. Hater tanken på være en som klager. Hater tanken på å bruke opp reservene mine hos folk, er livredd for at dere skal vende meg ryggen og ikke bry dere. Blir kvelm og får lyst til å spy ved tanken.

2008-07-05T01:34:00.002+02:00

OMG OMG OMG!!!!!11en

Jeg har endelig (gjennom fjesbok faktisk) fånn tak i den fantastisk tøffe dama jeg hang med i Miami og som jeg ble skikkelig betatt av (sorry Karo, før din tid) og som virkelig fikk meg til å undres over legninga mi. Dette øyeblikket har jeg drømt om i mange ÅR! (bare en sju-åtte) Ringte tilogmed til gamle adressen hennes i USA og søkte på amerikanske telefonkataloger og greier for å prøve å finne hu. :P
Uansett. Har ikke ord!
More to come, stay tuned...
Hanna

2008-05-19T00:30:00.001+02:00

To døgn i kanskje verdens største by;

Chongxing

En storby. Med blinkende neonlys i alle farger og skyskrapere som virkelig skraper skyer. Jeg, som den urbane ungdommen jeg anser meg for å være, så fram til denne byen. En plass med 35 milioner folk må jo være fancy.

Vi drar til dyrehagen, og det vi ser er radmagre og skabbete dyr som bor på flekker knapt større enn dem selv. Ikke noe å gjemme seg i eller bak, ikke noe å springe på, og masser av hylende kinesiske unger. Det siste er forsåvidt nok til å misstrives i seg selv. Pandaene var forsåvidt søte, men det veier på ingen måte opp for hele den kvalmende innpakninga. Fikk ikke kommet fort nok ut derifra, og vemmelse og avsky preget resten av dagen. Jaja, ingen byer kan være perfekte…
Etterpå ble vi drassa inn i en eller annen historisk fyrs bolig, og det stod noen greier om krig og sånn og var gamle møbler. Sikkert veldig interressant altså.
Bufé på et hotell en plass. Maten var god, selv om Henning og jeg har mistanke om at noe der kanskje ikke var fullt så fornuftig å spise. Den delen er dog bare spekulasjoner og fordommer.

Etter å ha dumpet bagasje og slappet av litt dro vi for å kjøre båt på elva, og beskue den fantastiske skylinen by night. Vi spiste rar snacks og hørte på kinesisk syngedame som gaula gjennom dårlig lydannlegg. Det endte opp med at hu skulle ha oss til å være med å synge også. Hu var spesielt glad I Miriam naturligvis. Etterpå stakk vi opp i byen for å spise mat. Vi var rimelig slitne og uggne, men vi måtte jo få med oss så mye som mulig fra denne spennende plassen. Vi er jo gode turister! Vennen til Sunchao som drassa oss med på båten i første omgang, ville absolutt spandere på oss klassisk gatemat, og det var jo veldig hyggelig. Det betydde derimot høflig oppførsel fra vår side, men det skulle jo ikke være noe problem. Jeg hadde jo freidig kasta innpå alt jeg hadde fått servert hittil i dette fantastiske landet, og gledet meg riktig.

Vi benka oss ned ved et sjabby bord i respatex eller tilsvarende, fant de billige og flisete engangspinnene og begynte å pille på den tynne plastduken. En sånn klassisk ting man ikke helt klarer å la være å gjøre når den henger der og frister. Rett ved siden av oss er en statue der det henger en flokk møkkete, fillete unger rundt. Øverst sitter det en radmager guttunge på ti eller noe (jeg har ikke peiling, men han var ung i allefall) med en attitude fra helvete og røyker. Han ser meg inn i øynene med et utrykk av godt skjult nysgjerrighet og arroganse mens han demonstartivt tar et dypt trekk. Her var han sjefen.

Maten var et kapittel i seg selv. Vi fikk servert kalde og seige nudler som smakte sånn som kufjøs lukter. Det var riktignok naturell. Den tilhørende sausen er faktisk ikke så lett å beskrive. Forestill deg veldig sterk og salt sand som bedøver hele munnen og leppene på samme måte måte som tannleger, og brenner. Etterpå får man en veldig sterk ettersmak av ingefær, nellik, chilli og noe annet ubeskrivelig, og enda mer kriblende bedøvelse. Tro meg, det var veldig mye værre. En får det store behovet for å skjære av hodet og binde det fast til et tungt lodd og slippe det ned i en veldig dyp brønn. Den røde og fristende pølsa, samt den friske salaten (med salatsaus desverre) smakte omtrent likedan, bare med en harsk fettsmak i tillegg. Veldig delikat med andre ord. I tillegg fikk vi servert egg med blå/grå/grønn plomme og blålig gjennomsiktig hvite. Ikke spør hvordan det smakte. Camilla og jeg prøvde å skylle maten ned med cola mens tårene spruta til absolutt ingen nytte. Klarte egentlig ikke å svelge engang. Det hjalp slett ikke på at vi hadde en vert som hadde bestillt alt dette til oss og forventet at det skulle forsvinne ned i magene våre. Henning den sniken påstod at han hadde spist masse middag og ikke var sulten, men vi hadde jo proklamert i forveien at vi var sultne, og nekta å spise på MacDonalds med resten av pysene. Og til tross for at jeg med stolthet og ærgjerrighet sverget for mine medreisende tidligere på turen at “Hanna smaker på alt!” så fikk jeg meg ikke til å smake på den røde suppa Sunshao spiste. Den bestod av masse røde grønnsaker med litt fisk oppi. Og alt det røde var chilli. Kun chilli.

Hotellet var først og fremst stort og fancy. Hotellrommet var stort og hvitt og veldig ensomt når en var alene over tid. Innsiden på søppelbøtta på badet var ganske kjedelig å ha hode over, bare en vanlig svart pose å se på. Doen var heldigvis ren og pen på innsiden. Det tenkte jeg riktig nok ikke så mye over da jeg følte behovet for å kvitte meg kjapt med maten jeg prøvde å tvinge i meg før på kvelden. Det jeg ikke skjønner er magens behov for å kvitte seg med det innholdet som ikke lenger er der gjenntatte gang utover natta. En eller annen gang blir en så lei av å springe ut av dynas varme at en seriøst vurderer å bare bli liggende å spy litt galle utover gulvet i stedet. Tror kanskje Ståle er takknemmelig for valget å drasse meg inn for å be ved porselensgudens alter alikevel.

Neste morgen var jeg egentlig for slapp til å i det heletatt få med meg at Ståle stakk, men en eller annen gang kom han tilbake med frisk frukt og vann til meg. Så stakk han igjen. Aner ikke når han kom tilbake, men jeg fikk streng beskjed om å holde senga og sove. Resten av klassen var ute å hadde det koselig med å bli gjort til latter av de lokale folka som likte å gjøre narr av turister som var dumme nok til å betale for mye for ting og ikke en gang forstod det. Etterhvert som dagen skred frem ble jeg mer og mer utålmodig og ville ikke være i senga lenger. Jeg ville jo være ute og oppleve ting og shoppe sammen med de andre! Så på kvelden fikk jeg mast meg til å få være med ut og spise littegranne i det minste. Så Ståle tar meg med til MacDonalds.

Med litt cola og mais i magen står vi utenfor og prater med en uteligger Ståle hadde truffet før. Rett foran øynene våre, ca to meter unna ser vi en stor svart bil i full fart forbi. Eller det vil si; den stopper etter å ha kjørt over de to veldig søte unge jentene vi hadde stått og titta på. Ganske facinerende å se hvordan ryggsøylene bøyde seg i det bilen traff. Dem ramler overende, og Ståle reagerer kjappest og løper bort for å hjelpe. Jentene ligger på bakken og rister og øynene er hvite. Så strømmer det på med kinesere fra alle retninger. De løper bort for å småsloss litt, le og peke, ta bilder, tråkke litt på Ståle og jentene, prate, hindre politiet å gjøre noe (ikke det at politimannen prøver å gjøre noe, han står bare å ser på, men hvis han skulle ha fått behovet ville han blitt hindret) og til sist hindre ambulansen å komme. Ståle legger hu med svak puls og ingen pust i stabilt sideleie etter at hu får igjen pusten. Han holder hodet hennes, legger over henne jakka si, tørker bort spy, prøver å få politiet til å gjøre noe, prøver å hindre folk i å tråkke på jenta. En veldig hyggelig avslutning på et veldig hyggelig opphold i en av verdens største byer.

Vel på toget til Xian neste morgen føles alt veldig mye bedre…

En reiseskildring av Hanna

2008-05-19T00:23:00.000+02:00

MÅL og løsninger for å nå dem

Høsten:

-Inntekt
*klare meg selv
*nattevakt?
-realfag
*minimum karakter 5
*1m over sommeren
*2mx
*2fy
*2kj?
*fast dag med Gaute?
-helse
*krav 2x i uka
*kjetil som motivator
*planlegge mat, (handle, forberede)
*sette av tid til mat, fast tidspunkt
*rutiner på frokost og lunsh
-kinesisk og psykologi
*faste rutiner
*lesing på Dragvoll
*forelesninger
-husarbeid
*fast vaskedag
*fast handledag med handleliste

De neste par år:

-inntekt
*jobbe ved siden av studie
*stipend, ikke lån
-studie
*industriell design
*utveksling kina
-helse
*trappe opp trening
-kinesisk
-kunst

Drømmer:

-kinesisk
-kunst
-reise i jobb
-fungere i jobb

2007-10-25T23:53:00.000+02:00

Da er jeg tilbake fra Riga, og enda litt til, men nettet på skola har vært stengt pga virus, så nå er jeg på Tynset hos pappa og kan endelig oppdatere. :) Kommer til Trondheim til helga, og gleder meg masse til å treffe dere. Under er raporten vi leverte til lærerene, les den den som gidder! ^

Hannas og Såles tur til Riga

Mandag den 15. Oktober:
Etter en lang og relativt kjedelig flytur lander vi endelig i Riga. Det er mørkt, men slett ikike så kalt. Jeg er litt smånervøs fordi busssjåføren visstnok bare kan tysk foruten om russisk og latvisk, og jeg er den ensete av oss som er nogenlunde stødig i tysk. Det viser seg at mannen er en hyggelig latvier som riktignok ikke er veldig god i tysk, men kan mer enn nok til at komunikasjonen går greit. Så kjører vi rundt i den fremmede byen og vi får et førsteinntrykk av ikke bare Riga by, men selve Østeuropa. Jeg får en følelse av storby som prøver veldig hardt å være moderne og vestlig, men som ikke har kommet så langt som å finne ut at en trenger å vedlikeholde seg selv. Resultatet er en rotete, stygg, sliten og skitten og rett og slett trist og "sjabby" samling bygninger.
Hotellet virker helt greit, og rommet er lite men koselig. Skal jo bare sove der uansett så både Ståle og jeg er fornøyd. Rundt hjørnet er ei lita spillebule som støtter ennå mer opp om den slitte følelsen, og betjeninga der er, som det viser seg å være i resten av byen også, lite behjelpelig og det virker som dem egentlig ikke vil ha oss der. Vi tar en rolig kveld, sover godt og våkner opplagt og klar for en ny dag.

Tirsdag:
Jeg er i motsetning til resten av skolen fornøyd med maten (til tross for at jeg ikke kan spise halvparten av den), den metter riktignok ikke all verden, men smaker greit. Mulig jeg er heldig med genene og koser meg med de tyske smakene av pølser og tysk ostekake. Rundturen i gamlebyen hjelper kraftig på førsteinntrykket, og den første guiden i bussen forteller masse interressant og jeg koser meg. Jeg er som jeg alltid er glad for ny informasjon, men når vi går rundt er det litt for kaldt til å stå i ro. Jeg føler meg fryktelig skyldig i å være en uhøflig tilhører, til tross for at jeg var en av få som opriktig prøvde å høre etter. Tror ikke jeg ga det inntrykket når jeg sprang rundt og var hyperaktiv og lykkelig dog. Små koselige bakgater og brua med hengelåser og en del andre vakre ting har lagt seg på minnet som positive ting om byen.
Jeg tilbragte resten av dagen med å spasere rundt sammen med Inger-Lise og tittet på boder og butikker og trakk til meg folk og lukt og stemning. Vi stakk inn i ei lita sjappe og spiste, og jeg drakk kvass som er en typisk latvisk drikk som smakte som en blanding av kola og maltøll og gudene vet hva, og spiste dagens suppe med rart navn som visstinok også var typisk latvisk. Godt var det uansett! Kjøpte en ring og øredobber med gykdengrønt rav og var veldig fornøyd med dagen. Ståle liker seg ikke noe særlig i folkemengder, og var ganske slapp, så han tok taxi hjem og leste roman i stede.
På restauranten den kvelden storkoste jeg meg med suppa som var himmelsk. Tror det er beste suppa jeg har spist på veldig lenge. Fiskeretten var veldig mye bedre for alle andre, siden jeg fikk en verson uten fløte, men det gikk ned. Kaka var bob-bob.Var det eneste Ståle spiste. Stemningen var uansett i taket, spesielt når musikantene kom og spilte for oss, og det mørke øllet var også veldig godt. (anbefaler alle som likte det å dra på Mikrobryggeriet i Trondheim) Vi dro hjem med bussen og tok en rolig kveld. Hadde det hyggelig med lærerene, og ble litt trist når dem tydligvis ikke var like fornøyd med kvelden. Jeg forstår vel forsåvidt at vi unødvendig tøyde grenser vi ikke hadde trengt å tøye på, men det var faktisk slett ikke meningen å provosere eller være respektløs. Tror litt av problemet mitt er vel at jeg rett og slett er litt for ærlig, og litt for vant med å være for meg selv. Jeg har jo ikke bodd hjemme på mange år, og jeg lyver ikke til andre mennesker, selv om de tilfeldigvis skulle vise seg å være lærere. Uansett; unnskyld Mette og Arne, Ståle er ung og dum, og jeg skal nok få orden på alkoholkulturen hans, men jeg mente i alle fall ikke å tråkke på ansvarsfulle tær. Er forøvrig veldig enig i at det skal være sånn, og regler er for alle, også meg.
Alt i alt: En veldig bra dag.

Onsdag:
Jurmala var om mulig enda tristere enn Riga, med triste russiske boligblokker og store forfallne villaer. alt var igjengrodd og grått. Løp litt rundt på stranda og hadde det gøy, og hadde det jo veldig gøy i badeland til tross for at det var lite og trangt og støyende. Eneste pluss var skliene og den billige maten og Ståle koste seg veldig han også.. Maten på hotellett etterpå var pyton, men jeg spiste meg mett på pynt, så overlevde. Vi stakk opp i baren i toppetasjen etterpå. nøt utsikten og slappet av etter en lang og slitsom dag. Vel hjemme skulle vi etter kort tur ut igjen, for å sjekke ut byens natteliv, men siden Natalia var så solbrent stakk jeg først på et apotek for å kjøpe noe hun kunne smøre seg inn i. Det var en spennende oppgave som endte i tegning og kropsspråk og etter en stund hjelp av andre kunder, men til slutt fikk jeg smørt inn jenta fra topp til tå i noe som visstnok skulle hjelpe. :)
På kvelden dro vi ut og først bowlet for så å ta taxi inn til sentrum. Skulle egentlig på strippeklubb, men det ble for dyrt for oss, så vi stakk på roxy og danset og hadde det kjempegøy! Vi begynner å bli veldig trygge på hverandre her på skolen, og det merket vi godt når vi danset med hverandre og pratet sammen og virkelig kunne tillate oss å gjøre som vi ville ute på byen til tross for at lokale innbyggere så rart på oss. Ståle og jeg dro hjem relativt tidlig, og var i god edruelig form når vi kom hjem og fikk påpakning for å bare være to i taxien hjem. Sov godt og var godt forberedt til en ny dag Riga. Bra dag!

Torsdag:
Denne dagen var mulighetenes dag, og vi hadde klare planer. Ståle og jeg skulle ha en romantisk dag med å spasere i gamlebyen og stikke på fotomuseum og spa, samt kjøpe noen klær og evt andre romantiske ting. Først greide vi å stå opp litt seint, så vi kom oss ikke av gårde før litt over eleve. Vi tenkte vi skulle være tøffe turister å ta buss, og lette som vi hadde fått beskjed om etter nr 17. Etter å ha klatret inn i den prøvde vi å prate med en meget uvennlig bilettdame, fant vi ut at bussen slett ikke gikk til sentrum, og bilettdamen sendte oss ut av bussen og pekte furtent i en retning. Etter å ha vandret rundt i den retningen kom vi faktisk frem til noe kjennt, nemlig det store kjøpesenteret ved brua. (domino eller noe?) Der tenkte vi som så at vi kunne jo stikke innom der på veien til byen, og dama på hotellet hadde anbefalt spa her, så vi gikk inn og suldret rundt der en stund. Ståle spiste frokost, og etter å ha vandret rundt en lang stund fant vi endelig spa-en. Der viser det seg at dem slett ikke har masasje, og manikyr var alt for dyrt, og Ståle ville jo slett ikke ha det heller. (rart det der) På det tidspunktet begynte vi å bli ganske slitne, og vi var ikke i særlig god form noen av oss. Jeg hadde en dårlig dag, og Ståle er jo nesten alltid slapp. Tror han holder på å få en depresjon. Så traff vi Inger-Lise og Emil og Lisa og Linn, så vi spiste en bedre middag før Ståle og jeg dro hjem og la oss. (bestemte oss for å bowle på kvelden igjen da, hadde litt dårlig samvittighet...)
På restauranten den kvelden var det fantastisk mat, men ingen av oss hadde matlyst. Vi stakk ut å klatret i leketårnet i stede, og spaserte rundt i omgivelsene. Vi følte oss litt bedre da vi bowlet, og var ute en stund, men tok det med ro. Var ute med helt andre folk en før, og pratet med en gjeng på skolen vi ikke har hengt så mye med. Begynte så smått å glede oss til å dra hjem, siden vi var slitne og trøtte. Godt å legge seg den kvelden i alle fall.

Alt i alt var det en veldig fin tur, jeg har pratet med folk jeg ikke har pratet med før og blitt mer kjent med folk og hatt det bra. Stor takk til dere lærere som har vært tålmodig med oss!

Hanna og Ståle

(skrevet av Hanna, med innspill fra Ståle)

2007-10-12T22:37:00.000+02:00

Endelig tilbake på skolen igjen. Har hatt høstferie en ukes tid, og har for det meste vært rastløs og urolig. Dro til Trondheim første helga for å være med på fest som ikke ble noe av, og ble ganske lei meg for at jeg ikke hørte noe fra folk om det en gang. Mista liksom litt lysta på hele Trondheim. Fikk truffet litt folk da, og det var innmarig hyggelig. Storkoste meg også sammen med mamma de dagene jeg var der. :) Var på kino to dager og spiste sammen og hadde det mye mer hyggelig enn forventet. Tilbrakte en del tid sammen med Kjetil også, og har litt ambivalente følelser for han, men går egentlig ganske greit.

Hadde en lang diskusjon med Bjarne og mamma angående Ståle, og hva i helvete jeg gjør med han, som endte i at jeg bestemte meg for å ta en alvorsprat med mammaen til Ståle. Ganske morsomt siden hu regna meg jeg var gravid da jeg ringte for å avtale det. :) Men ordna seg, hu er ei kjempetøff dame som egentlig bare sa noe i retning av "kjør på". Vanskelig case. :P Og nei jeg vet ikke helt selv hva jeg gjør med han, og hva som skjer og greier. Men er forelsket. :/ Kan ikke noe for det.

Fikk melding av Johnny her om dagen som jeg ble ordentlig glad for, og angrer meg skikkelig for at jeg ikke fikk treft han i ferien. :( Savner'n noe innmari, men unngikk stort sett folk i Trondheim siden jeg var uttafor og ting. Traff jo Julian på konsert, og det var direkte jævli. Fryktelig sårt. :(

Neste uke skal vi til Riga med skola, kan bli spennende. :P Håper det ikke blir for mye fyll så folk blir sendt hjem og sånn. Gleder meg til spa da men. :)

Over og ut.

2007-09-22T12:12:00.000+02:00

Pokker. Ny helg, ny post, men lite nytt som har skjedd. Har fremdeles ikke hørt noe fra lånekassen, kinesisk er dritvanskelig og sinnsykt mye pugging, kan fem grep på gitaren, men klarer jo ikke stemme den fornuftig så det låter grusomt. Har ikke ringt Karo den uka her og føler meg dritt for det, men har vært litt uttafor så da frister det lissom ikke. Hadde sikkert følt meg bedre av det da. *note to self, husk å ringe når du har posta dette*

Denne uka her har vi hatt om rus, og jeg begynner å føle meg litt gammel for sånne skoleopplegg der politiet dukker opp og sånn, men vi har hatt en del interresante diskusjoner, og jeg begynner å innse at jeg er en rusmisbruker. Jeg ruser meg på oppmerksomhet og kos. Jeg er avhengig. :( ikke egentlig en hyggelig erkjennelse, for jeg vil jo ikke slutte med det, selv om alt av logikk og fornuft i meg vet at det ville være en god ide. Trøsten er vel at jeg har blitt mye flinkere til å passe på meg selv, og jeg har ikke hatt ufrivillig sex på lenge, og greier i mye større grad å si nei. Har vel noe med alder og selvsikkerhet og erkjennelse av at det virkelig ikke er bra for meg å gjøre.

Sånn sett passer det meg utmerket at Ståle har bestemt seg for å ikke ha sex det året her i det heletatt, så vi begge to slipper å gruble på det, og vet hvor grensene går og sånn. Deilig å ikke ha press på seg. Tror han også er glad for å ha noen som er glad i han uavhengig av fyll og sex og psykoser og anna tull. Hele skola vet jo at vi sover sammen og sånn da, så gidder ikke legge sjul på det. Dem får tenke hva dem vil.

Gruer meg litt til høstferien neste uke. Gruer meg til å være i Trondheim, og møte fortidens spøkelser. Gruer meg til å forholde meg til Kjetil. Gruer meg til huske at Julian ikke vil prate med meg mer. Gruer meg til at Pappa sutrer over alt han ikke har fått gjort å trenger hjelp til når jeg drar dit. Og har jo ikke samvittighet til å ikke dra dit heller. Men gleder meg til å treffe folk da, og det burde veie opp. :)

Jeg vet jeg tenkte på noe i natt jeg skulle skrive om, men kommer ikke på det nå. :P Resten av skola ser på dokumentar om ungdom som doper seg, så jeg stakk. Hater sånt. ..

Jaja, over og ut, skriver mer når jeg kommer på mer.

2007-09-16T13:32:00.000+02:00

Ligger og grubler i senga mi, til tross for at jeg veit det er en jævli dårlig ide, men har hatt en ganske følelsesmessig turbulent natt. Fikk ikke sove før i åttetiden pga angst og uro og litt forskjellig, og det er jo uansett slett ikke bra. :P Hele gårsdagen var egentlig en berg og dalbane. Hadde en av de intense såre kranglene med Julian, og satt og gråt lange stunder og også tråkka litt i en salat, sånn at han virkelig er sint på meg og ikke vil snakke med meg. Har det jo veldig bra sammen med folk her på skolen, og de passer på meg, så når jeg er sammen med folk er det opptur igjen, og sånn gikk det hele dagen og natta. Er så innmari slitsomt å være følelsesmenneske! :( Og ha så store behov for kontakt og kjærlighet og folk. Blir litt kaotisk når en knytter seg og styrer rundt, men tror jeg må sortere folk og følelser litt. Både for min egen del, og ikke minst for at du, Karoline, slipper å bli sjalu og sånn, samt blir oppdatert. :) du er jo tross alt viktig her selv om du ikke fysisk kan holde rundt meg når jeg trenger det. Altså følgende er en oversikt over folk jeg omgåes for tiden og mine følelser:

Ståle:
Er en ung (17!) gutt her på skola med en kaotisk oppvekst og enda mer kaotisk indre. han er konstant pessimistisk, og har litt forkrøpla sosiale antenner, men jeg kommer godt overens med han, og folk på skola driver å lurer på om vi er sammen, pga fysiske kontakten vår. det er vi da altså ikke, og jeg har absolutt ingen sånne typer følelser for han, selv om det er innmari godt å ha noen som ikke viker unna når jeg sårt trenger en klem. han er på mange måter en guttunge, men hyggelig sådan.

Liza:
Er som sagt før innmari søt og sånn, men har type og tror kanskje ikke hun er så veldig interresert i damer. :P kanskje like greit. Er litt betatt, og flørter med henne, men det holder mer enn nok. :)

Bjørn Ivar:
Er en deilig blanding av innmari posetiv, fryktelig snill, uskyldig, morsom, søt og på alle måter the shit! Vi henger en del sammen, og blir glad av å være sammen med han. Har lyst til å kose med han på samme måte som en kattunge, og han er minst like søt. Hender jeg ser glimt av en tiltrekkende mann under all søtheten, men velger å ignorere det de få gangene det skjer, og heller pleie et gryende vennskap. håper dere alle får møte han, og at jeg aldri mister han....

Kjetil:
Er hyggelig, mandig, sjarmerende, snill og tiltrekkende. Han vet ikke hva han vil med seg selv og livet og meg, og jeg lar for det meste være å gruble over han, og er bare glad for at det er noen der som er glad i meg og holder rundt meg og prater med meg når det trengs. Så lenge han ikke finner ut av seg selv er det uansett ikke aktuelt å i det heletatt vurdere noe som helst med han annet vennskapligheter og kos. (damn me and my constant craving for kos)

Julian:
Omgåes jeg ikke i det heletatt, og nå er han i tillegg sint på meg. Hele han gjør innmari vondt, og klarer ikke beskrive en gang hvor mye byllen verker. Hater at jeg fremdeles føler så dypt for han, og jeg kan faktisk måle meg med Johnny i obsessivehet. :( bæsj! Har ikke engang begynt å komme over han, og det tar nok lang lang tid ennå. Håper jeg har vett til å holde meg unna andre folk i mens. Jeg skal jo bli et nytt og bedre menneske... :P

Savner:
Johnny savner jeg noe innmari. Savner å spise med han og prate om ting og savner tryggheten av at han er der og er glad i meg og forstår meg.
Savner jevnt over dere folk i Trondheim. Vet dere ikke forsvinner, men føler jeg går litt glipp av ting her nede. :P

2007-09-14T16:25:00.000+02:00

Hei folkens!

Vært ganske opptatt, både fysisk og psykisk, er mye som skjer på en folkehøyskole når en er flink å deltar på alt det man skal og bør. Og fremdeles rekker jeg ikke alt jeg burde ha gjort, og blir litt stressa. :P Har ikke trent noe de siste to ukene, mens godteri og matinntaket har vært på topp, så føler jeg eser ut enda jeg helt sikkert ikke gjør det. sprekere blir jeg jaffal ikke om jeg fortsetter som det her.

kort om ting jeg har gjort siden sist:

*besøkt tanta mi sammen med en gutt som heter Ståle
*begynt på musikk valgfag og lærer pittelitt gitar
*lært 20 (!) nye tegn og en drøss ord på kinensisk (stolt!!!)
*tatt en film med kameraet til julian og kjøpt kameraveske til det.
*begynt med yoga
*lært å danse litt salsa og mareng
*søkt på kvelds/helgejobb på vitensenteret i gjøvik
*heklet en meter på pleddet jeg holder på med
*heklet en lue til søteste jenta på skolen som heter Liza
*sittet i opptil flere timer i telefon med føkkings lånekasse som jeg hater intenst og som er en gjeng med svikefulle idioter og kanskje ødelegger året her
*meldt meg opp til eksamen i exphil ved ntnu ved juletider
*plyndra en maisåker
*prata med en lokal fyr da jeg var ute og dansa på den ene puben på fredagen
*vært på epleslang samme natt
*vært fryktelig kosesyk og tafsa på folk
*prata litt for mye med kjetil på telefon
*begynt å glede meg til h-fest den 29.
*hatt morgensamling der jeg leste dikt (!) og spilte sang og komenterte begrepet tid:

Livet
Er en gave
Hver dag er sjansen
En kaster bort
En sjanse til å gjøre noe bra
Noe en blir lykkelig av
Noe en ser tilbake på
Med stolthet

Hvert minutt med sløsing er
Sanda i timeglasset
Synes uendelig
Der det renner
Og renner
Og renner
Hvem kan tillate seg
å spekulere
I mengden sand?

litt harry, men læll. :P

2007-09-01T17:49:00.000+02:00

Da er første uke overstått på ny skole, så håper folk er litt nysgjerrige på hvordan jeg har det og sånn. Nettet på internatet
funker jo selfølgelig ikke, så må på datarommet og det har jeg jo ikke tid til. vil jo ikke svike min kjæreste Mia heller, så derfor dere ikke ser meg på msn om dagene. Men det er bare å ringe meg folkens, eller sende meldinger, jeg blir glad om noen husker at jeg eksisterer, så skal jeg prøve å oppdatere her jeg også, vi kan jo si minimum en gang i uka? hver helg? skal prøve ...

Maten har hittil vært eksemplarisk, fått masse grønntfór hver dag og dem på kjøkkenet er hyggelige. Setter meg bevisst ved forskjellig bord ved hvert måltid for å bli kjent med alle, og folk ønsker meg velkommen og alle vet hvem jeg er. rart det der.

Gleder meg masse til vi begynner med valgfag. Har valgt foto og yoga og musikk, så blir forhåpentligvis litt mykere i løpet av året, og skal kanskje lære meg litt å spille på gitar og munnspill. I foto blir det veldig spennende med både rent fototeknisk, studiofotografering, mørkeromsteknikk og digital behandling. Gleder meg som en liten unge! :D

Har en plan om å bli litt sprekere i løpet av året, men har nettopp bestemt meg for at treningsstudio er for dyrt, så vi får se om jeg får med meg noen folk på litt lett avtensgymnastikk. :P blir spennende. Spiser masse, så kommer til å legge på meg som et svin hvis ikke.

Jevnt over er folk hyggelige, både lærere og elever og tror det blir et bra år. :) har ikke romkamerat ennå, men det er litt godt med fred og plass også da. Har blitt kjent med ei jente som er innmari pen og søt og hele pakka, og er litt betatt. :P Men du trenger ikke bli sjalu Karo. ^^

TIL JULIAN:

Jeg svarer deg ikke og du hører ikke fra meg fordi jeg ikke orker å tenke på deg, og fortrenger hele din eksistens. Og synes egentlig det gjør det værre at du plutselig bryr deg og har tid til å sende meldinger nå som dama di har dratt. Jeg begynner fremdeles å gråte hver gang jeg tenker på deg for lenge, og det gidder jeg ikke rett og slett. Hater at du har sveket meg som en venn med oppførselen din i vår og sommer, og savner deg også innmari, men ser ikke noen løsning på det med det første.

2007-08-15T22:17:00.000+02:00

Å være alene
Å være lykkelig
Å være lykkelig alene

Jeg elsker meg?
Jeg bryr meg om meg?
Jeg er bra nok for meg?

Karoline elsker meg
Sonja elsker meg
Mamma og Pappa elsker meg

Jeg skal leve
Jeg vil leve
Jeg må leve

Å leve det er å elske
Å leve det er å nyte
Å leve det er å være våken

Elske meg selv
Elske verden rundt meg
Elske menneskene rundt meg

Å elske det er å leve

2007-06-06T00:04:00.000+02:00

Bra dag! ^^

Fremdeles ikke rydda eller pakka noe, så begynner å bli ganske stressa, men bra dag læll!

Ikke så veldig solbrent mer, og det er en god ting!
Var med mamma på solsiden og kjøpte bikini som passa meg! :D Det er fantastisk!

Kjøpte også en kortbukse og en sånn kort tights til å ha under skjørt så en ikke får gnagsår... ^^

Var hjemom og dusja og spiste god salat, for så å stikke til korsvika og treffe folk. Kos!

Alt i alt en bra dag. :)

2007-06-02T00:02:00.000+02:00

SOL!!!! :D:D:D:D

Stikkord fra den siste uken:

* skolen jeg skal gå på til høst ser bra ut og folk er hyggelig og det er ikke fullt så gokkelig som fryktet! :D

* Hyggelig hos pappa og tanta mi, hjalp til litt og slappa av litt. ^^

* Dinga 40 mens jeg kjeda meg hos pappa på kvelden, og er nå innehaver av en nydelig pus! :D

* Kom hjem til Trondheim i dag til strålende sommervær og varmt og deilig og sosialt og talerkenkasting og grilling og sliten men happy! ^^

og det beste er at det er meldt fint vær fremover, og verden er fantastisk mye bedre når det er varmt og sol...

2007-04-30T00:18:00.000+02:00

Referat fra Hannas bedritne uke... :/

ADVARSEL: Egennavnet "Kjetil" dukker illevarslende og kjedsommelig ofte opp i følgende tekst. Lesning på eget ansvar!

Mandag: Skulle opp tidlig for å gjøre div ting før jeg skulle til psykolog, måtte på skolen for å jobbe med projekt og russefrakk osv. Stod selfølgelig opp alt for sent, skravla med Johnny, og avtalte å møte han etter turen til Brøset. Null strøm på skuteren, så måtte skyve den hjem, og spasere til byen, men var i godt humør og bare litt stressa, så det gikk greit. Russefrakken skulle jo ikke leveres ferdig malt før tosdag, så hadde jo god tid. Resten av dagen husker jeg ikke, men planla hele dagen at ettepå, da stikker jeg til skolen, men nå skal jeg bare. Kristine minner meg på at jeg kommer til å treffe Kjetil til helga, og det gjør meg også stressa og rastløs.

Tirsdag: Skulle tidlig opp og på obligatorisk oppmøte på skolen, og har masse jeg skulle gjort, blant annet en russefrak jeg må komme i gang med og et projekt jeg har hengende over meg. Sov til langt på dag og satt og stirra stressa i veggen når jeg endelig stod opp. Johnny drassa meg med ut en eller annen gang, og resten av kvelden gikk med på mer stress og dårlig samvittighet og frustrasjo osv. Kjetil ringer en eller annen gang og forteller meg at han ikke kommer i helga, og jeg vet ikke helt om jeg skal være letta eller skuffa.

Onsdag: akkurat det samme bare opphøyd i andre uten tur ut med johnny. Panikken intrer med påfølgende kvalme og rastløshet. Ringer jobb og tar meg fri fra torsdag, da tid begynner å bli en knapp resurs. Ringer Pappa på kvelden og friker ut så han må roe meg ned og trøste.

Torsdag: er en god dag. Jobber med russefrakken hele dagen, og blir faktisk ferdig og både jeg og jenta fornøyd! :) Hele kvelden går med til vasking av kjøkkenet, og det trengtes.

Fredag: Buss, Buss, Buss, Bil, Bil, Bil, Bil, Bil, Stoppe hos Kjetil fordi jeg trenger noen ting som er hos han (foreksempel soveposen min), og tabber meg og kommer borti de varme hendene hans da han rekker meg liggeunderlaget mitt. Jeg blir helt paralysert i noe som føltes ut som en evighet, for så å røske med meg underlaget og formelig springe bort til bilen til pappa og slenge igjen døra og gråte. Heldigvis er jo pappa fryktelig treig med avskjed og greier, så tørker tårene nogenlunde til han kommer inn i bilen. Så er det påen igjen med enda fire-fem timer bil.

Lørdag: Viktig møte, sosialt med folk, deriblandt olav som er beste venn til Kjetil, lillebroren til olav og en anna kompis. Dem var utrolig søte og snille og hyggelige og sosiale og inkluderende, så stor takk til dem! En anna fyr var ekkel og nedsettende, og skjønner ikke hva han har i mot meg, men overlever. Ellers var det masse minner fra første gang jeg traff kjetil og styr.

Søndag: vaske og ørti timer bil, og så innom kjetil igjen for å hente resten av tingene mine. Pappa ville ha kaffe og mammaen til kjetil serverte pizza til tross for mine spede forsøk på protester. Og jeg klarer utmerket godt å lukte kjetil på to meters avstand. (og han lukter fremdeles fantstisk):( :( :( :( Måtte "tilfeldigvis" stikke av avogtil for å tørke tårer. Velding hyggelig. Og så stjernekometntaren til pappa i bilen etterpå når han endelig har drukket nok kaffe; Si meg, er det ikke så god stemning mellom deg og kjetil mere? DOOOH! Og atter flere timer bil, og så buss, sånn bare for å gni det inn. :(

Sammendrag: Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med meg selv i forhold til folk jeg fremdeles har masse følelser for, og vurderer sterkt å rett og slett fortrenge alt som har med han å gjøre og bryte all kontakt. :(

2007-04-16T23:27:00.000+02:00

ARGH!!!!

Jeg er singel igjen. Ikke mer tull nå. Ferdig med det forbanna styret. :( :( :(
Jeg stilte ett jævla føkkings krav; og det var at han måtte prate med meg. KOMUNIKASJON er jævlig vanskelig tydligvis. :( Er så sint at jeg tror jeg sprekker. :( Og har vært så rastløs de siste dagene på grunn av det at jeg ikke har fått sendt søknader til akademiene rundt om i Norge, eller fått jobba med skole eller noe som helst. Med andre ord; til høsten bor jeg på Lena. Kanskje like greit å få klarhet i det jaffal, så jeg kan roe meg ned og forberede meg på det. Og begynne å glede meg.

DERRRIIIT!!!

2007-04-12T18:40:00.000+02:00

Holder på med projekt på skola nå. Helt fritt, men må være stort og bra. Alt for mange muligheter og ideer, og det skal vi jobbe med i 5 hele uker. :P Levere projektbeskrivelse og hele pakka...
Jeg har lyst til å jobbe med mennesket. MENNESKET! Stort ord. Gigantisk begrep.

Hva definerer mennesket? Altså ikke som rase, men som enkeltidivid? Hva gjør oss til den vi er? Blir jeg annet menneske om jeg kaster alle tingene mine? Alle de små tingene jeg har skaffa meg og samlet på som betyr noe for meg og som minner meg om ting. Alle tingene som danner historien min. Kjøpte søppelsekker i går. Jeg vurderer nemlig helt seriøst å kaste nesten alt jeg eier. I alle fall alle ting jeg ikke trenger rent praktisk. (ville vært teit å kaste senga si lissom.. ) Delvis av religiøs overbevisning, delvis av politisk overbevisning, og delvis for å begynne på en ny start i livet. Bokstavelig talt ha hvite ark.

Har jo grublet på livet og universet og allting i det siste, Og kommet frem til et par faktum om livet mitt;

*Karoline er en viktig faktor for at jeg skal ha det bra. Hun prater jeg uansett med over nett og på telefon. Vi treffes i ferier og når jeg får drassa meg dit, men uansett ikke ofte desverre. Sånn er det.
*Mamma er jeg ganske knytta til, og det er forsåvidt på mange måter veldig hyggelig, men det er på tide å løsrive meg derifra. Har bestemt meg for å flytte ut til høsten uansett, og hun støtter meg i alt jeg gjør så lenge jeg prøver å ha det bra. <3
*Silje og Andreas er jeg veldig glad i men fakta er at dem treffer jeg ikke noe særlig utenom wow og tilfeldige fellestreff læll. Er nå en gang sånn det er, selv om det er trist.
*Julian har jeg vært bundet til i 5 år, og hver gang jeg er sammen med han omtrent så blir jeg stressa/irritabel osv osv. Han er en god venn, men han behandler meg absolutt ikke som det alltid. (selv om jeg har full forståelse for det) troor kanskje vennskapet har godt av en pause...
*Resten av bekjentskapskretsen er delvis veldig hyggelig, men jeg overlever også uten tror jeg.
*Pappa bor i gokk læll, og han ser jeg mindre og mindre til, og det er sårt og vondt at han er syk og masse drit, men jeg er virkelig nødt til å leve livet mitt uavhengig av han også. Dessuten kommer jeg til å besøke han uansett hvor han/jeg er i verden. Forhåpentligvis flytter han til tenerife om vinteren uansett snart!
*Kjetil bor i gokk læll, og planlegger uansett ikke livet sitt med meg. Virker ikke som han bryr seg om hverken hvor jeg er i verden eller hva jeg gjør. :(

Hva har jeg igjen da? Bortsett fra Sonja og Johnny er det absolutt ingen som holder meg i Trondheim, eller for den saks skyld i Norge. Jeg har absolutt ikke lyst til å flytte fra Johnny, men er jo ikke sikkert han har så fryktelig lyst til å bo sammen med meg resten av livet heller. Jeg er dog såppas glad i han at jeg håper vi ikke mister kontakten om jeg blir borte en stund. :/ (han er for øyeblikket faktisk den beste jeg har av sosial kontakt) Sonja ser jeg jo gjennom mamma og pappa ved familiebegivenheter, og vi klarer fint å prate på tlf.

SÅ HVORFOR I HELVETE ER JEG I TRONDHEIM/NORGE DA????????+

.... ehrm..... jah...

Del to av grublinga kommer snart.

2007-04-06T22:04:00.000+02:00

Var på hytta til Anne i dag. Mannen hennes kom også, og var i veldig dårllg form. Skremmende å se et menneske forfalle så mye... :( Han skalv og kunne knapt nok stå, og da Sonja hjalp han frem til hytta spydde han og besvimte og gråt hele den tiden vi var der. I tilleg var det så mange ting der som vekket masse barndomsminner. Masse klær vi husker hun gikk med, og ting som sto rundt og var kjente og kjære. Jeg var jo masse på hytta der da jeg var liten, så det var ordentlig vondt å gå igjennom ting som skulle sorteres, fordeles og kastes. :(

Tror ikke jeg liker å bli voksen jeg. Masse ansvar og ting som må takles. Folk som blir eldre rundt en og dør. Kommer pappa noengang til å være i så dårlig form? Han er faktisk eldre enn mannen hennes. Og hvordan skal jeg takle det når det skjer? Hvordan skal jeg kunne ta vare på noen når jeg ikke tar vare på meg selv en gang? Jeg har trøbbel nok med å godta og takle det faktum at hverken mamma eller pappa er perfekt, men faktisk tilogmed gjør masse feil og er sårbare og ensomme og mennesklige og svake.

Og hvem tar vare på meg hvis jeg blir sånn? Jeg har ikke lyst til å være en byrde for dem rundt meg...

Tenker jaffal ikke så mye på Simon i dag da. :)

2007-04-05T23:43:00.001+02:00

I dag våkna jeg og var mer deprimert enn jeg har vært på lenge. For to uker siden var jeg endelig ferdig med to ukers forkjølelse, og i dag våkna jeg med sår hals, dundrende hodepine osv osv. Jeg har da for faen ikke tid til å være syk! Kom ikke som en overraskelse da egentlig. :P Litt for mye jobbing og skole og stress med søking, og stress med besøk i tillegg.

Føler meg litt bedre nå da, ble drassa med ut på ski i kald vind og vekslende vær, og ble servert rakfisk nettopp. :)

Skal nedover til Renndalen i morra til hytta til Anne, tanta mi som døde i høst. Skal renske ut de siste tingene hennes derifra. Gruer meg, det kommer til å være trist. Masse minner fra den hytta. :(

Så skal jeg antagligvis ta buss ned til Kjetil. Han har vakt, og må derfor holde seg i nærheten av brannstasjonen, så det blir forhåpentligvis avslappende for min del. Akkurat nå er jeg fryktelig rastløs dog. :P

Tankene kværner fremdeles en god del rundt på grunn av Simon. Lille guttungen som både ser ut som og delvis oppfører seg som om han er 16. Bråkjekk, usikker, uvitende, naiv, delvis uskyldig, men dog i god tro om at han ikke er noen av disse tingene. Veldig fasinerende! Og så den kroppen da! Aldri vært borti noe så magert og hengslete (på den måten) i mitt liv. I det minste er det ikke jeg som starta det denne gangen da, og det ble ikke noe pulings, som definitivt er en god ting. Regner jeg med. :P Og tankene roer seg jo snart, tipper i morra eller noe. :)

Håper jeg.

Stor trang for å spille ja. :P

2007-03-26T17:37:00.000+02:00

Ser ut til at det blir toten på meg til høsten. Er så tvilsomt at jeg kommer inn på noe høyere utdanning innen kunst at det vrir seg i magen min bare jeg prøver å tenke på det. :P Njø njø sammensatt søknad og eget utrykk og fantastisk bra osv osv. Men toten er ikke ille det heller da.

Er bare så jævli gokkelig. Folkehøyskola ligger i tettstedet Lena som er litt sør for Gjøvik på vestsida av Mjøsa. Langt unna alt bortsett fra tantene mine som faktisk frivillig bor nedi der. :)

Men til det posetive; Jeg har en plass å dra neste år! :D Toten folkehøyskole er ikke kristelig, og jeg har fått plass på Kinalinja der jeg skal lære kinensisk og om kinensisk literatur og kultur og mat og historie og film og språk og geografi og alt det andre spennende! :) I tillegg skal vi reise dit og være der en fem ukers tid. Det blir forhåpentligvis ganske kos.

Andre positive ting med folkehøyskole:
- Jeg får mat hver dag, og det forventes av meg at jeg spiser den. det bestyr foring av Hanna!
- Det er masse folk der som vil gjøre ting med meg og bli kjent med meg og ha sosiale aktiviteter med meg og sånn! ^^
- Skolekor!
- Valgfag av hyggelig type!
- internett på rommet og Mia vil garantert flytte med meg! (hun er ganske trofast)
- noe å stå opp til hver dag, så kanskje jeg får en fornuftig døgnrytme.
- så nærme tantene mine at jeg kan kjøre skuter til dem og spise middag og kjøre hjem.

Dette kan bli bra. Så får vi se hva sommeren bringer da...

2007-01-30T05:30:00.000+01:00

Siden det ser ut til at noen faktisk leser her så kanskje jeg skal poste av og til også. Klokka er halv seks, jeg fikk ikke sove fordi jeg lå og grubla. :P Sto opp igjen og skrev et brev til Sonja i stede:

Sonja

Jeg beklager at jeg hørtes så sint ut på telefon på mandag, men jeg ble bare så lei meg da jeg hørte at Julian hadde spist hos deg. Jeg vet jeg overreagerte, men du vet den berømte dråpa i det begret du egentlig har fylt opp over de siste to årene.

Jeg ble ordentlig glad da du klagde over at jeg ikke kom på besøk. Jeg har på en måte prøvd å holde litt avstand, prøvd å ikke plage deg liksom. Er redd for at jeg skal trenge meg på. Vil ikke være brysom. Plagsom. Jeg gledet meg i flere dager til å komme på besøk i helga. Trodde du var fyllesyk (eller bare opptatt med noe viktigere), så jeg ville ikke mase. Ventet på svar hele dagen, og holdt ut med mamma som var superslitsom. Selfølgelig burde jeg ha sendt en melding, og selfølgelig burde jeg ha planlagt noe annet, men jeg sa tilogmed nei til Julian som ville ha meg med på kino, fordi jeg venta. Spiste ingenting hele dagen. Jeg sto opp ekstra tidlig sånn at jeg kunne kle på meg ordentlig før jeg dro på jobb, så jeg ikke risikerte å dukke opp hos deg uanstendig. Og i stede for å i det minste sende ei melding om at du ikke hadde tid/gadd/random anna ting, så kom julian til mat i stede for meg, og du gikk på kino med han i stede for meg.

Jeg har ikke noe imot at du treffer Julian. Jeg Har ikke noe imot at dere er venner. Det er bare så vondt når du hele tiden viser med hele deg hvor mye viktigere han er enn jeg. Du prater om at han er som en bror for deg, men hva med den søstra du allerede har? Du behandler ikke akkurat meg som om du bryr deg i det heletatt.

Du spurte aldri meg hvordan jeg hadde det med at han flytta ut. Hva jeg følte. Tror du det var så jævla lett for meg? Tror du jeg danset rundt og var glad for at den personen jeg virkelig er glad i flyttet ut? Jeg savner han faktisk fryktelig hver eneste dag.

Og tror du virkelig det var en lett avgjørelse for oss etter fem år sammen? Tror du virkelig jeg bare kasta bort et forhold fordi jeg hadde lyst til å pule på noen andre? Du kan ikke vite hvordan det var å være sammen med Julian. Hva han gjorde eller ikke gjorde. Om han var snill. Du kan ikke vite om han slo meg, eller voldtok meg. Du aner faktisk ikke hva slags forhold vi hadde! Du aner ikke hva som faktisk gikk gæli. Du vet kanskje til nød hva Julian mener, men det er faktisk flere sider av en sak. men du ville ikke engeng høre min side av ting.

Fra deg var det kun stakkars Julian ditt og trøste Julian datt. Åh, det er så synd på Julian, Hanna er så slem.

Dessuten vet du heller ikke hva jeg har gjort og ikke gjort. Du har ikke en gang spurt om hva som foregår med Kjetil. Du har kun baksnakket meg og han, og anntatt ting. Hvisket og tisket om hvor fæl vi er. Hvor slemme vi var. Jeg var faktisk ikke sammen med han i høst. Jeg gjorde faktisk ikke noe gæli med han i sommer. Og vet du hva Sonja? Kjetil har overhode ingen sammenheng med at Julian flytta ut. Jeg traff Kjetil sinnsykt mye lenger før det skjedde. Men du tenkte som vanlig bare det verste om meg, og ikke nok med det, du fortalte Julian det du trodde også. Som om du hadde peiling.

Ja, jeg liker mannen, men for guds skyld, jeg er da gammel nok til å ha lov til å treffe folk. Du har ikke rett til å dømme meg så kritisk som du har gjort.
Har ikke jeg rett til å ha det bra også? Har ikke jeg rett til å i alle fall prøve å gjøre det som er bra for meg?
Hvorfor i all verde vil ikke du meg det beste?

Jeg har vært sinnsykt tålmodig med deg, men følte det var på tide du fikk vite litt om hvordan jeg føler det. Jeg vil faktisk også veldig gjerne vite hvordan du har det. jeg vet jeg ikke er flink nok til å vise at jeg er fryktelig glad i deg og bryr meg om deg. Det er litt vanskelig for meg.

Og jeg vet jeg er litt overfølsom, og overreagerer og sånn. Jeg vet du kanskje ikke mener det sånn som jeg oppfatter det, men det er sånn jeg er. Og det er det jeg må leve med. Så får du finne ut om du gidder. (og jeg prøver faktisk å gjøre noe med det, går til psykolog hver uke)

Klem fra en som sitter og skriver midt på natta kl fire fordi jeg bare lå og grublet over at jeg var sint på telefon uten å engang la deg svare. (hvis det er litt rotete oppi her, så er det også fordi det er midt på natta. du får spørre meg en gang.)

Hanna

2007-01-09T14:45:00.000+01:00

JEG HAR VÆRT PÅ SKOLA I DAG!!! :D:D:D:D

Og det var deilig. Har begynt med menneskekroppen på skolen nå, men fikk masse inspirasjon, så har vært hjemmeom og spist og ut med Bonzo (hunden), og nå skal jeg agårde igjen! :)

2007-01-02T17:33:00.000+01:00

ADVARSEL: EMO POST

Jeg har tilbrakt nyttårsaften sammen med Kjetil

Kjetil er en fantastisk fyr jeg er virkelig glad i. Han er kjærlig, tålmodig, snill, mandig, flink, ansvarsfull, sjarmerende på sin særegne måte, og morsom. dog også på sin særegne måte.
I tillegg er han gammel, særegen, sta, bedrevitende.

Han må tvinges til å prate om ting, og dermed også tenke over ting. Så jeg tok opp temaet om fremtiden. Jeg har jo holdt han ganske på avstand hele høsten, av ulike årsaker, både fordi jeg ville holde meg singel og ta vare på meg selv, fordi han bor alt for langt unna og fordi jeg ikke ville bli såra osv.
men begynnte nå å være på gli for å akseptere faktum at jeg liker mannen og trives sammen med han. Hadde tilogmed planlagt å fortelle verden det.
:( I romjula tok han meg med på bading og spa og middag ute og alt var ganske fryd og gammen. tenkte på nyttåsaften at jeg skulle skrive en lang blogpost om han og meg og forholdet osv.

uansett så pratet vi i går kveld kort fortalt om fremtiden og forholdet og meg ded min psykiske ballast og hans tålmodighet og om han virkelig var så glad i meg at han fortsatt ville være sammen med meg fremover, og om at jeg sikkert ikke ville være fornøyd med å bli nedprioritert i livet hans til fordel for alt anna. (han er en opptatt mann, med full jobb, militæret, speiderleder, jakt, trening og sosialt) Endte med at han gråtende presterte å bestemme at det kanskje fornuftigste var å dumpe meg... (etter masse om og men selfølgelig)

tja.

så jeg føler meg ganske dumpa i dag. trist følelse når jeg endelig var klar for å binde meg på en måte. eller jaffal knytte meg. Kommer nok til å treffe han litt fremover også, i forhold til speideren osv hvis jeg orker, men vi får se. :(

Vet det kommer til å gå over, men akkurat nå er det bare et stort svart hull inni meg og gråter hver gang jeg tenker på han. teite mannen.

litt dumt jeg ikke klarer å være sint på han.

2006-10-23T22:43:00.000+02:00

Hannas sosiale liv ute i verden.

Jeg vet at noen av dere lurer litt på hva jeg holder på med. Det er litt vanskelig å forklare fordi jeg ikke vet det helt selv. Siden ingen av dere manner dere opp til å spørre meg, så poster jeg en forklaring jeg ga en venn her om dagen, om ikke anna for å forvirre dere mer sånn at dere endelig spør om dere faktisk lurer ... :P

Prater for tiden litt med en ung sjarmerende dame jeg traff i sommer som jeg endelig fikk manna meg opp til å mase meg til en date med for to uker siden, og som jeg traff igjen i helga. Tror dog ikke det blir mer seriøst. Tror ikke jeg får overbevist henne om at hun liker damer :P men hun er veldig hyggelig, så vil gjerne ha henne som seriøs venn. :)

Problemer er vel egentlig at jeg er redd for å skremme henne, og egentlig ikke vet hvor seriøs jeg selv er, og absolutt vil ha henne som venn, og egentlig ikke vil risikere det eventuelle vennskapet. Dessuten må jeg omgås henne senere og da ville det vært teit om hun er redd for meg. Det er forøvrig eksen til han jeg ikke liker å innrømme at jeg er forelsket i, men som alle bortsett fra meg mener jeg mer eller mindre er sammen med, og begge de to er speidere, så det hele er litt komplisert.

I tillegg så puler de to ennå også, sånn bare for å toppe kransekaka.

Og hun vet at jeg vet det.

Og i helga sov alle tre i samme telt. :P

En liten smule morsomt.

2006-10-23T18:56:00.000+02:00

Ensom.

Ensom. Ensom. Ensom. Ensom.

Tiltaksløs. Slapp. Lei. Trist. Deppa. Kald.

2006-10-05T22:45:00.000+02:00

2006-10-05T22:30:00.000+02:00

2006-08-29T22:54:00.000+02:00

Tanker om død.

I begravelsen til Fritjof i sommer gråt jeg fryktelig. Ikke bare over Fritjof selv, men også over døden og livet i seg selv. Emosjonelt veldig slitsom dag. ble så uendelig trist uten å riktig forstå hvorfor. En ting er å dø, det sjer selv den beste, men det er jo de etterlatte som står igjen og bære byrden. På ene eller andre måten.

Tror jeg kom frem til at jeg er sinnsykt redd for å være alene. ensomhet. forlatthet. uønsket. frøset ut. ekskludert. stengt ute. uelsket. uinterressant. uviktig. verdiløs. [insert X * antall grusomme ord here]

Nå har Anne dødd. Tror ikke jeg er i stand til å ta inn over meg begrepet å dø. Man kan da ikke bare opphøre å eksistere? Jeg kommer aldri til å se henne igjen. Aldri til å høre stemmen hennes. Jeg hadde faktisk en del planer med henne i fremtiden. ikke store eller mange, men som i burde ha gjort, og har lyst til å gjøre. Nå vet jeg helt sikkert at de ikke kommer til å skje.

Gruer meg til begravelse.