ADVARSEL: EMO POST

Jeg har tilbrakt nyttårsaften sammen med Kjetil

Kjetil er en fantastisk fyr jeg er virkelig glad i. Han er kjærlig, tålmodig, snill, mandig, flink, ansvarsfull, sjarmerende på sin særegne måte, og morsom. dog også på sin særegne måte.
I tillegg er han gammel, særegen, sta, bedrevitende.

Han må tvinges til å prate om ting, og dermed også tenke over ting. Så jeg tok opp temaet om fremtiden. Jeg har jo holdt han ganske på avstand hele høsten, av ulike årsaker, både fordi jeg ville holde meg singel og ta vare på meg selv, fordi han bor alt for langt unna og fordi jeg ikke ville bli såra osv.
men begynnte nå å være på gli for å akseptere faktum at jeg liker mannen og trives sammen med han. Hadde tilogmed planlagt å fortelle verden det.
:( I romjula tok han meg med på bading og spa og middag ute og alt var ganske fryd og gammen. tenkte på nyttåsaften at jeg skulle skrive en lang blogpost om han og meg og forholdet osv.

uansett så pratet vi i går kveld kort fortalt om fremtiden og forholdet og meg ded min psykiske ballast og hans tålmodighet og om han virkelig var så glad i meg at han fortsatt ville være sammen med meg fremover, og om at jeg sikkert ikke ville være fornøyd med å bli nedprioritert i livet hans til fordel for alt anna. (han er en opptatt mann, med full jobb, militæret, speiderleder, jakt, trening og sosialt) Endte med at han gråtende presterte å bestemme at det kanskje fornuftigste var å dumpe meg... (etter masse om og men selfølgelig)

tja.

så jeg føler meg ganske dumpa i dag. trist følelse når jeg endelig var klar for å binde meg på en måte. eller jaffal knytte meg. Kommer nok til å treffe han litt fremover også, i forhold til speideren osv hvis jeg orker, men vi får se. :(

Vet det kommer til å gå over, men akkurat nå er det bare et stort svart hull inni meg og gråter hver gang jeg tenker på han. teite mannen.

litt dumt jeg ikke klarer å være sint på han.