Jeg posta en beskrivelse av angst i går. Ikke for at folk skal lese det i utgangspunktet, men for å få ord på det for min egen del. Er fryktelig deprimert for tiden og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Varierer veldig fra time til time. Wow lindrer litt og gjør at jeg slipper hodet mitt litt, men er på ingen måte en årsak eller en bidragsyter til alt jeg ikke gjør. (tror jeg. kan jo ikke vite det) Største grunnen til at jeg ikke kan nevne noe eller spørre om hjelp er den utrolig store skammen det her medfører, føler meg bare mislykka og lat og idiotisk, selv om jeg vet at det ikke er sånn. "hvis jeg bare vil og gidder å er det lett å krabbe ut av hullet mitt" ... selvforakt i et nøtteskall. :P
På den positive siden: Skal spise middag med karoline i dag. Har ringt psykologen min på Lena i går, og han skriver legeerklæring og epikrise. Har fått time hos kiropraktor. Har levert søknad om 50% rehabilitering hos NAV.

Angsten min

Jeg har en slange i magen. En bitende stygg kvelerslange som kveiler seg rundt magen og mellomgulvet. Presser lungene sammen og strammer til. Setter giftige tennner inn i kjøttet mitt og lar det sive sviende væske rundt i meg. Klemmer sammen magesekken med medfølgende problemer med inntak av føde og kvalmefølelse.

Det er ikke det at det gjør så veldig vondt, det er ikke i nærheten av smerteterskelen min. Jeg fungerer ganske normalt i de fleste situasjoner, til tross for det gnagende dyret i magen. Men man blir lei. Sliten. Jeg kommer hjem etter en helt grei dag ute og ramler overende i senga. Har mest lyst til å gråte eller grave meg ned. Vurderer å sette kniver i låret så jeg kan glemme slangen litt.

Av og til spytter slangen så mye gift at det går i blodet opp i hodet mitt og forgifter alt jeg tenker og føler også. Lager skikkelig kaos for det stakkars hodet mitt som febrilsk prøver å holde orden. Det er som om det yrer av små svarte babyslanger som kravler og sloss og gnager på tanker og minner og følelser. Ting blir forvridd og forfalsket og får sære farger. Jeg vet ikke lenger hva som er vanlig loggikk og sunn fornuft lenger. Jeg vet ikke om det jeg husker faktisk er sant.

Men skulle du finne på å spøre meg, så har jeg det bra skjønner du. Jeg sulter ikke, jeg får kjærlighet og har en seng å sove i. Jeg har ikke rett til å klage. Hater tanken på være en som klager. Hater tanken på å bruke opp reservene mine hos folk, er livredd for at dere skal vende meg ryggen og ikke bry dere. Blir kvelm og får lyst til å spy ved tanken.

OMG OMG OMG!!!!!11en

Jeg har endelig (gjennom fjesbok faktisk) fånn tak i den fantastisk tøffe dama jeg hang med i Miami og som jeg ble skikkelig betatt av (sorry Karo, før din tid) og som virkelig fikk meg til å undres over legninga mi. Dette øyeblikket har jeg drømt om i mange ÅR! (bare en sju-åtte) Ringte tilogmed til gamle adressen hennes i USA og søkte på amerikanske telefonkataloger og greier for å prøve å finne hu. :P
Uansett. Har ikke ord!
More to come, stay tuned...
Hanna

To døgn i kanskje verdens største by;

Chongxing

En storby. Med blinkende neonlys i alle farger og skyskrapere som virkelig skraper skyer. Jeg, som den urbane ungdommen jeg anser meg for å være, så fram til denne byen. En plass med 35 milioner folk må jo være fancy.

Vi drar til dyrehagen, og det vi ser er radmagre og skabbete dyr som bor på flekker knapt større enn dem selv. Ikke noe å gjemme seg i eller bak, ikke noe å springe på, og masser av hylende kinesiske unger. Det siste er forsåvidt nok til å misstrives i seg selv. Pandaene var forsåvidt søte, men det veier på ingen måte opp for hele den kvalmende innpakninga. Fikk ikke kommet fort nok ut derifra, og vemmelse og avsky preget resten av dagen. Jaja, ingen byer kan være perfekte…
Etterpå ble vi drassa inn i en eller annen historisk fyrs bolig, og det stod noen greier om krig og sånn og var gamle møbler. Sikkert veldig interressant altså.
Bufé på et hotell en plass. Maten var god, selv om Henning og jeg har mistanke om at noe der kanskje ikke var fullt så fornuftig å spise. Den delen er dog bare spekulasjoner og fordommer.

Etter å ha dumpet bagasje og slappet av litt dro vi for å kjøre båt på elva, og beskue den fantastiske skylinen by night. Vi spiste rar snacks og hørte på kinesisk syngedame som gaula gjennom dårlig lydannlegg. Det endte opp med at hu skulle ha oss til å være med å synge også. Hu var spesielt glad I Miriam naturligvis. Etterpå stakk vi opp i byen for å spise mat. Vi var rimelig slitne og uggne, men vi måtte jo få med oss så mye som mulig fra denne spennende plassen. Vi er jo gode turister! Vennen til Sunchao som drassa oss med på båten i første omgang, ville absolutt spandere på oss klassisk gatemat, og det var jo veldig hyggelig. Det betydde derimot høflig oppførsel fra vår side, men det skulle jo ikke være noe problem. Jeg hadde jo freidig kasta innpå alt jeg hadde fått servert hittil i dette fantastiske landet, og gledet meg riktig.

Vi benka oss ned ved et sjabby bord i respatex eller tilsvarende, fant de billige og flisete engangspinnene og begynte å pille på den tynne plastduken. En sånn klassisk ting man ikke helt klarer å la være å gjøre når den henger der og frister. Rett ved siden av oss er en statue der det henger en flokk møkkete, fillete unger rundt. Øverst sitter det en radmager guttunge på ti eller noe (jeg har ikke peiling, men han var ung i allefall) med en attitude fra helvete og røyker. Han ser meg inn i øynene med et utrykk av godt skjult nysgjerrighet og arroganse mens han demonstartivt tar et dypt trekk. Her var han sjefen.

Maten var et kapittel i seg selv. Vi fikk servert kalde og seige nudler som smakte sånn som kufjøs lukter. Det var riktignok naturell. Den tilhørende sausen er faktisk ikke så lett å beskrive. Forestill deg veldig sterk og salt sand som bedøver hele munnen og leppene på samme måte måte som tannleger, og brenner. Etterpå får man en veldig sterk ettersmak av ingefær, nellik, chilli og noe annet ubeskrivelig, og enda mer kriblende bedøvelse. Tro meg, det var veldig mye værre. En får det store behovet for å skjære av hodet og binde det fast til et tungt lodd og slippe det ned i en veldig dyp brønn. Den røde og fristende pølsa, samt den friske salaten (med salatsaus desverre) smakte omtrent likedan, bare med en harsk fettsmak i tillegg. Veldig delikat med andre ord. I tillegg fikk vi servert egg med blå/grå/grønn plomme og blålig gjennomsiktig hvite. Ikke spør hvordan det smakte. Camilla og jeg prøvde å skylle maten ned med cola mens tårene spruta til absolutt ingen nytte. Klarte egentlig ikke å svelge engang. Det hjalp slett ikke på at vi hadde en vert som hadde bestillt alt dette til oss og forventet at det skulle forsvinne ned i magene våre. Henning den sniken påstod at han hadde spist masse middag og ikke var sulten, men vi hadde jo proklamert i forveien at vi var sultne, og nekta å spise på MacDonalds med resten av pysene. Og til tross for at jeg med stolthet og ærgjerrighet sverget for mine medreisende tidligere på turen at “Hanna smaker på alt!” så fikk jeg meg ikke til å smake på den røde suppa Sunshao spiste. Den bestod av masse røde grønnsaker med litt fisk oppi. Og alt det røde var chilli. Kun chilli.

Hotellet var først og fremst stort og fancy. Hotellrommet var stort og hvitt og veldig ensomt når en var alene over tid. Innsiden på søppelbøtta på badet var ganske kjedelig å ha hode over, bare en vanlig svart pose å se på. Doen var heldigvis ren og pen på innsiden. Det tenkte jeg riktig nok ikke så mye over da jeg følte behovet for å kvitte meg kjapt med maten jeg prøvde å tvinge i meg før på kvelden. Det jeg ikke skjønner er magens behov for å kvitte seg med det innholdet som ikke lenger er der gjenntatte gang utover natta. En eller annen gang blir en så lei av å springe ut av dynas varme at en seriøst vurderer å bare bli liggende å spy litt galle utover gulvet i stedet. Tror kanskje Ståle er takknemmelig for valget å drasse meg inn for å be ved porselensgudens alter alikevel.

Neste morgen var jeg egentlig for slapp til å i det heletatt få med meg at Ståle stakk, men en eller annen gang kom han tilbake med frisk frukt og vann til meg. Så stakk han igjen. Aner ikke når han kom tilbake, men jeg fikk streng beskjed om å holde senga og sove. Resten av klassen var ute å hadde det koselig med å bli gjort til latter av de lokale folka som likte å gjøre narr av turister som var dumme nok til å betale for mye for ting og ikke en gang forstod det. Etterhvert som dagen skred frem ble jeg mer og mer utålmodig og ville ikke være i senga lenger. Jeg ville jo være ute og oppleve ting og shoppe sammen med de andre! Så på kvelden fikk jeg mast meg til å få være med ut og spise littegranne i det minste. Så Ståle tar meg med til MacDonalds.

Med litt cola og mais i magen står vi utenfor og prater med en uteligger Ståle hadde truffet før. Rett foran øynene våre, ca to meter unna ser vi en stor svart bil i full fart forbi. Eller det vil si; den stopper etter å ha kjørt over de to veldig søte unge jentene vi hadde stått og titta på. Ganske facinerende å se hvordan ryggsøylene bøyde seg i det bilen traff. Dem ramler overende, og Ståle reagerer kjappest og løper bort for å hjelpe. Jentene ligger på bakken og rister og øynene er hvite. Så strømmer det på med kinesere fra alle retninger. De løper bort for å småsloss litt, le og peke, ta bilder, tråkke litt på Ståle og jentene, prate, hindre politiet å gjøre noe (ikke det at politimannen prøver å gjøre noe, han står bare å ser på, men hvis han skulle ha fått behovet ville han blitt hindret) og til sist hindre ambulansen å komme. Ståle legger hu med svak puls og ingen pust i stabilt sideleie etter at hu får igjen pusten. Han holder hodet hennes, legger over henne jakka si, tørker bort spy, prøver å få politiet til å gjøre noe, prøver å hindre folk i å tråkke på jenta. En veldig hyggelig avslutning på et veldig hyggelig opphold i en av verdens største byer.

Vel på toget til Xian neste morgen føles alt veldig mye bedre…

En reiseskildring av Hanna

MÅL og løsninger for å nå dem


Høsten:

-Inntekt
*klare meg selv
*nattevakt?
-realfag
*minimum karakter 5
*1m over sommeren
*2mx
*2fy
*2kj?
*fast dag med Gaute?
-helse
*krav 2x i uka
*kjetil som motivator
*planlegge mat, (handle, forberede)
*sette av tid til mat, fast tidspunkt
*rutiner på frokost og lunsh
-kinesisk og psykologi
*faste rutiner
*lesing på Dragvoll
*forelesninger
-husarbeid
*fast vaskedag
*fast handledag med handleliste


De neste par år:

-inntekt
*jobbe ved siden av studie
*stipend, ikke lån
-studie
*industriell design
*utveksling kina
-helse
*trappe opp trening
-kinesisk
-kunst


Drømmer:

-kinesisk
-kunst
-reise i jobb
-fungere i jobb

Da er jeg tilbake fra Riga, og enda litt til, men nettet på skola har vært stengt pga virus, så nå er jeg på Tynset hos pappa og kan endelig oppdatere. :) Kommer til Trondheim til helga, og gleder meg masse til å treffe dere. Under er raporten vi leverte til lærerene, les den den som gidder! ^



Hannas og Såles tur til Riga

Mandag den 15. Oktober:
Etter en lang og relativt kjedelig flytur lander vi endelig i Riga. Det er mørkt, men slett ikike så kalt. Jeg er litt smånervøs fordi busssjåføren visstnok bare kan tysk foruten om russisk og latvisk, og jeg er den ensete av oss som er nogenlunde stødig i tysk. Det viser seg at mannen er en hyggelig latvier som riktignok ikke er veldig god i tysk, men kan mer enn nok til at komunikasjonen går greit. Så kjører vi rundt i den fremmede byen og vi får et førsteinntrykk av ikke bare Riga by, men selve Østeuropa. Jeg får en følelse av storby som prøver veldig hardt å være moderne og vestlig, men som ikke har kommet så langt som å finne ut at en trenger å vedlikeholde seg selv. Resultatet er en rotete, stygg, sliten og skitten og rett og slett trist og "sjabby" samling bygninger.
Hotellet virker helt greit, og rommet er lite men koselig. Skal jo bare sove der uansett så både Ståle og jeg er fornøyd. Rundt hjørnet er ei lita spillebule som støtter ennå mer opp om den slitte følelsen, og betjeninga der er, som det viser seg å være i resten av byen også, lite behjelpelig og det virker som dem egentlig ikke vil ha oss der. Vi tar en rolig kveld, sover godt og våkner opplagt og klar for en ny dag.

Tirsdag:
Jeg er i motsetning til resten av skolen fornøyd med maten (til tross for at jeg ikke kan spise halvparten av den), den metter riktignok ikke all verden, men smaker greit. Mulig jeg er heldig med genene og koser meg med de tyske smakene av pølser og tysk ostekake. Rundturen i gamlebyen hjelper kraftig på førsteinntrykket, og den første guiden i bussen forteller masse interressant og jeg koser meg. Jeg er som jeg alltid er glad for ny informasjon, men når vi går rundt er det litt for kaldt til å stå i ro. Jeg føler meg fryktelig skyldig i å være en uhøflig tilhører, til tross for at jeg var en av få som opriktig prøvde å høre etter. Tror ikke jeg ga det inntrykket når jeg sprang rundt og var hyperaktiv og lykkelig dog. Små koselige bakgater og brua med hengelåser og en del andre vakre ting har lagt seg på minnet som positive ting om byen.
Jeg tilbragte resten av dagen med å spasere rundt sammen med Inger-Lise og tittet på boder og butikker og trakk til meg folk og lukt og stemning. Vi stakk inn i ei lita sjappe og spiste, og jeg drakk kvass som er en typisk latvisk drikk som smakte som en blanding av kola og maltøll og gudene vet hva, og spiste dagens suppe med rart navn som visstinok også var typisk latvisk. Godt var det uansett! Kjøpte en ring og øredobber med gykdengrønt rav og var veldig fornøyd med dagen. Ståle liker seg ikke noe særlig i folkemengder, og var ganske slapp, så han tok taxi hjem og leste roman i stede.
På restauranten den kvelden storkoste jeg meg med suppa som var himmelsk. Tror det er beste suppa jeg har spist på veldig lenge. Fiskeretten var veldig mye bedre for alle andre, siden jeg fikk en verson uten fløte, men det gikk ned. Kaka var bob-bob.Var det eneste Ståle spiste. Stemningen var uansett i taket, spesielt når musikantene kom og spilte for oss, og det mørke øllet var også veldig godt. (anbefaler alle som likte det å dra på Mikrobryggeriet i Trondheim) Vi dro hjem med bussen og tok en rolig kveld. Hadde det hyggelig med lærerene, og ble litt trist når dem tydligvis ikke var like fornøyd med kvelden. Jeg forstår vel forsåvidt at vi unødvendig tøyde grenser vi ikke hadde trengt å tøye på, men det var faktisk slett ikke meningen å provosere eller være respektløs. Tror litt av problemet mitt er vel at jeg rett og slett er litt for ærlig, og litt for vant med å være for meg selv. Jeg har jo ikke bodd hjemme på mange år, og jeg lyver ikke til andre mennesker, selv om de tilfeldigvis skulle vise seg å være lærere. Uansett; unnskyld Mette og Arne, Ståle er ung og dum, og jeg skal nok få orden på alkoholkulturen hans, men jeg mente i alle fall ikke å tråkke på ansvarsfulle tær. Er forøvrig veldig enig i at det skal være sånn, og regler er for alle, også meg.
Alt i alt: En veldig bra dag.

Onsdag:
Jurmala var om mulig enda tristere enn Riga, med triste russiske boligblokker og store forfallne villaer. alt var igjengrodd og grått. Løp litt rundt på stranda og hadde det gøy, og hadde det jo veldig gøy i badeland til tross for at det var lite og trangt og støyende. Eneste pluss var skliene og den billige maten og Ståle koste seg veldig han også.. Maten på hotellett etterpå var pyton, men jeg spiste meg mett på pynt, så overlevde. Vi stakk opp i baren i toppetasjen etterpå. nøt utsikten og slappet av etter en lang og slitsom dag. Vel hjemme skulle vi etter kort tur ut igjen, for å sjekke ut byens natteliv, men siden Natalia var så solbrent stakk jeg først på et apotek for å kjøpe noe hun kunne smøre seg inn i. Det var en spennende oppgave som endte i tegning og kropsspråk og etter en stund hjelp av andre kunder, men til slutt fikk jeg smørt inn jenta fra topp til tå i noe som visstnok skulle hjelpe. :)
På kvelden dro vi ut og først bowlet for så å ta taxi inn til sentrum. Skulle egentlig på strippeklubb, men det ble for dyrt for oss, så vi stakk på roxy og danset og hadde det kjempegøy! Vi begynner å bli veldig trygge på hverandre her på skolen, og det merket vi godt når vi danset med hverandre og pratet sammen og virkelig kunne tillate oss å gjøre som vi ville ute på byen til tross for at lokale innbyggere så rart på oss. Ståle og jeg dro hjem relativt tidlig, og var i god edruelig form når vi kom hjem og fikk påpakning for å bare være to i taxien hjem. Sov godt og var godt forberedt til en ny dag Riga. Bra dag!

Torsdag:
Denne dagen var mulighetenes dag, og vi hadde klare planer. Ståle og jeg skulle ha en romantisk dag med å spasere i gamlebyen og stikke på fotomuseum og spa, samt kjøpe noen klær og evt andre romantiske ting. Først greide vi å stå opp litt seint, så vi kom oss ikke av gårde før litt over eleve. Vi tenkte vi skulle være tøffe turister å ta buss, og lette som vi hadde fått beskjed om etter nr 17. Etter å ha klatret inn i den prøvde vi å prate med en meget uvennlig bilettdame, fant vi ut at bussen slett ikke gikk til sentrum, og bilettdamen sendte oss ut av bussen og pekte furtent i en retning. Etter å ha vandret rundt i den retningen kom vi faktisk frem til noe kjennt, nemlig det store kjøpesenteret ved brua. (domino eller noe?) Der tenkte vi som så at vi kunne jo stikke innom der på veien til byen, og dama på hotellet hadde anbefalt spa her, så vi gikk inn og suldret rundt der en stund. Ståle spiste frokost, og etter å ha vandret rundt en lang stund fant vi endelig spa-en. Der viser det seg at dem slett ikke har masasje, og manikyr var alt for dyrt, og Ståle ville jo slett ikke ha det heller. (rart det der) På det tidspunktet begynte vi å bli ganske slitne, og vi var ikke i særlig god form noen av oss. Jeg hadde en dårlig dag, og Ståle er jo nesten alltid slapp. Tror han holder på å få en depresjon. Så traff vi Inger-Lise og Emil og Lisa og Linn, så vi spiste en bedre middag før Ståle og jeg dro hjem og la oss. (bestemte oss for å bowle på kvelden igjen da, hadde litt dårlig samvittighet...)
På restauranten den kvelden var det fantastisk mat, men ingen av oss hadde matlyst. Vi stakk ut å klatret i leketårnet i stede, og spaserte rundt i omgivelsene. Vi følte oss litt bedre da vi bowlet, og var ute en stund, men tok det med ro. Var ute med helt andre folk en før, og pratet med en gjeng på skolen vi ikke har hengt så mye med. Begynte så smått å glede oss til å dra hjem, siden vi var slitne og trøtte. Godt å legge seg den kvelden i alle fall.

Alt i alt var det en veldig fin tur, jeg har pratet med folk jeg ikke har pratet med før og blitt mer kjent med folk og hatt det bra. Stor takk til dere lærere som har vært tålmodig med oss!

Hanna og Ståle

(skrevet av Hanna, med innspill fra Ståle)

Endelig tilbake på skolen igjen. Har hatt høstferie en ukes tid, og har for det meste vært rastløs og urolig. Dro til Trondheim første helga for å være med på fest som ikke ble noe av, og ble ganske lei meg for at jeg ikke hørte noe fra folk om det en gang. Mista liksom litt lysta på hele Trondheim. Fikk truffet litt folk da, og det var innmarig hyggelig. Storkoste meg også sammen med mamma de dagene jeg var der. :) Var på kino to dager og spiste sammen og hadde det mye mer hyggelig enn forventet. Tilbrakte en del tid sammen med Kjetil også, og har litt ambivalente følelser for han, men går egentlig ganske greit.

Hadde en lang diskusjon med Bjarne og mamma angående Ståle, og hva i helvete jeg gjør med han, som endte i at jeg bestemte meg for å ta en alvorsprat med mammaen til Ståle. Ganske morsomt siden hu regna meg jeg var gravid da jeg ringte for å avtale det. :) Men ordna seg, hu er ei kjempetøff dame som egentlig bare sa noe i retning av "kjør på". Vanskelig case. :P Og nei jeg vet ikke helt selv hva jeg gjør med han, og hva som skjer og greier. Men er forelsket. :/ Kan ikke noe for det.

Fikk melding av Johnny her om dagen som jeg ble ordentlig glad for, og angrer meg skikkelig for at jeg ikke fikk treft han i ferien. :( Savner'n noe innmari, men unngikk stort sett folk i Trondheim siden jeg var uttafor og ting. Traff jo Julian på konsert, og det var direkte jævli. Fryktelig sårt. :(

Neste uke skal vi til Riga med skola, kan bli spennende. :P Håper det ikke blir for mye fyll så folk blir sendt hjem og sånn. Gleder meg til spa da men. :)

Over og ut.