I dag våkna jeg og var mer deprimert enn jeg har vært på lenge. For to uker siden var jeg endelig ferdig med to ukers forkjølelse, og i dag våkna jeg med sår hals, dundrende hodepine osv osv. Jeg har da for faen ikke tid til å være syk! Kom ikke som en overraskelse da egentlig. :P Litt for mye jobbing og skole og stress med søking, og stress med besøk i tillegg.

Føler meg litt bedre nå da, ble drassa med ut på ski i kald vind og vekslende vær, og ble servert rakfisk nettopp. :)

Skal nedover til Renndalen i morra til hytta til Anne, tanta mi som døde i høst. Skal renske ut de siste tingene hennes derifra. Gruer meg, det kommer til å være trist. Masse minner fra den hytta. :(

Så skal jeg antagligvis ta buss ned til Kjetil. Han har vakt, og må derfor holde seg i nærheten av brannstasjonen, så det blir forhåpentligvis avslappende for min del. Akkurat nå er jeg fryktelig rastløs dog. :P

Tankene kværner fremdeles en god del rundt på grunn av Simon. Lille guttungen som både ser ut som og delvis oppfører seg som om han er 16. Bråkjekk, usikker, uvitende, naiv, delvis uskyldig, men dog i god tro om at han ikke er noen av disse tingene. Veldig fasinerende! Og så den kroppen da! Aldri vært borti noe så magert og hengslete (på den måten) i mitt liv. I det minste er det ikke jeg som starta det denne gangen da, og det ble ikke noe pulings, som definitivt er en god ting. Regner jeg med. :P Og tankene roer seg jo snart, tipper i morra eller noe. :)

Håper jeg.



Stor trang for å spille ja. :P