Referat fra Hannas bedritne uke... :/
ADVARSEL: Egennavnet "Kjetil" dukker illevarslende og kjedsommelig ofte opp i følgende tekst. Lesning på eget ansvar!
Mandag: Skulle opp tidlig for å gjøre div ting før jeg skulle til psykolog, måtte på skolen for å jobbe med projekt og russefrakk osv. Stod selfølgelig opp alt for sent, skravla med Johnny, og avtalte å møte han etter turen til Brøset. Null strøm på skuteren, så måtte skyve den hjem, og spasere til byen, men var i godt humør og bare litt stressa, så det gikk greit. Russefrakken skulle jo ikke leveres ferdig malt før tosdag, så hadde jo god tid. Resten av dagen husker jeg ikke, men planla hele dagen at ettepå, da stikker jeg til skolen, men nå skal jeg bare. Kristine minner meg på at jeg kommer til å treffe Kjetil til helga, og det gjør meg også stressa og rastløs.
Tirsdag: Skulle tidlig opp og på obligatorisk oppmøte på skolen, og har masse jeg skulle gjort, blant annet en russefrak jeg må komme i gang med og et projekt jeg har hengende over meg. Sov til langt på dag og satt og stirra stressa i veggen når jeg endelig stod opp. Johnny drassa meg med ut en eller annen gang, og resten av kvelden gikk med på mer stress og dårlig samvittighet og frustrasjo osv. Kjetil ringer en eller annen gang og forteller meg at han ikke kommer i helga, og jeg vet ikke helt om jeg skal være letta eller skuffa.
Onsdag: akkurat det samme bare opphøyd i andre uten tur ut med johnny. Panikken intrer med påfølgende kvalme og rastløshet. Ringer jobb og tar meg fri fra torsdag, da tid begynner å bli en knapp resurs. Ringer Pappa på kvelden og friker ut så han må roe meg ned og trøste.
Torsdag: er en god dag. Jobber med russefrakken hele dagen, og blir faktisk ferdig og både jeg og jenta fornøyd! :) Hele kvelden går med til vasking av kjøkkenet, og det trengtes.
Fredag: Buss, Buss, Buss, Bil, Bil, Bil, Bil, Bil, Stoppe hos Kjetil fordi jeg trenger noen ting som er hos han (foreksempel soveposen min), og tabber meg og kommer borti de varme hendene hans da han rekker meg liggeunderlaget mitt. Jeg blir helt paralysert i noe som føltes ut som en evighet, for så å røske med meg underlaget og formelig springe bort til bilen til pappa og slenge igjen døra og gråte. Heldigvis er jo pappa fryktelig treig med avskjed og greier, så tørker tårene nogenlunde til han kommer inn i bilen. Så er det påen igjen med enda fire-fem timer bil.
Lørdag: Viktig møte, sosialt med folk, deriblandt olav som er beste venn til Kjetil, lillebroren til olav og en anna kompis. Dem var utrolig søte og snille og hyggelige og sosiale og inkluderende, så stor takk til dem! En anna fyr var ekkel og nedsettende, og skjønner ikke hva han har i mot meg, men overlever. Ellers var det masse minner fra første gang jeg traff kjetil og styr.
Søndag: vaske og ørti timer bil, og så innom kjetil igjen for å hente resten av tingene mine. Pappa ville ha kaffe og mammaen til kjetil serverte pizza til tross for mine spede forsøk på protester. Og jeg klarer utmerket godt å lukte kjetil på to meters avstand. (og han lukter fremdeles fantstisk):( :( :( :( Måtte "tilfeldigvis" stikke av avogtil for å tørke tårer. Velding hyggelig. Og så stjernekometntaren til pappa i bilen etterpå når han endelig har drukket nok kaffe; Si meg, er det ikke så god stemning mellom deg og kjetil mere? DOOOH! Og atter flere timer bil, og så buss, sånn bare for å gni det inn. :(
Sammendrag: Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med meg selv i forhold til folk jeg fremdeles har masse følelser for, og vurderer sterkt å rett og slett fortrenge alt som har med han å gjøre og bryte all kontakt. :(
ADVARSEL: Egennavnet "Kjetil" dukker illevarslende og kjedsommelig ofte opp i følgende tekst. Lesning på eget ansvar!
Mandag: Skulle opp tidlig for å gjøre div ting før jeg skulle til psykolog, måtte på skolen for å jobbe med projekt og russefrakk osv. Stod selfølgelig opp alt for sent, skravla med Johnny, og avtalte å møte han etter turen til Brøset. Null strøm på skuteren, så måtte skyve den hjem, og spasere til byen, men var i godt humør og bare litt stressa, så det gikk greit. Russefrakken skulle jo ikke leveres ferdig malt før tosdag, så hadde jo god tid. Resten av dagen husker jeg ikke, men planla hele dagen at ettepå, da stikker jeg til skolen, men nå skal jeg bare. Kristine minner meg på at jeg kommer til å treffe Kjetil til helga, og det gjør meg også stressa og rastløs.
Tirsdag: Skulle tidlig opp og på obligatorisk oppmøte på skolen, og har masse jeg skulle gjort, blant annet en russefrak jeg må komme i gang med og et projekt jeg har hengende over meg. Sov til langt på dag og satt og stirra stressa i veggen når jeg endelig stod opp. Johnny drassa meg med ut en eller annen gang, og resten av kvelden gikk med på mer stress og dårlig samvittighet og frustrasjo osv. Kjetil ringer en eller annen gang og forteller meg at han ikke kommer i helga, og jeg vet ikke helt om jeg skal være letta eller skuffa.
Onsdag: akkurat det samme bare opphøyd i andre uten tur ut med johnny. Panikken intrer med påfølgende kvalme og rastløshet. Ringer jobb og tar meg fri fra torsdag, da tid begynner å bli en knapp resurs. Ringer Pappa på kvelden og friker ut så han må roe meg ned og trøste.
Torsdag: er en god dag. Jobber med russefrakken hele dagen, og blir faktisk ferdig og både jeg og jenta fornøyd! :) Hele kvelden går med til vasking av kjøkkenet, og det trengtes.
Fredag: Buss, Buss, Buss, Bil, Bil, Bil, Bil, Bil, Stoppe hos Kjetil fordi jeg trenger noen ting som er hos han (foreksempel soveposen min), og tabber meg og kommer borti de varme hendene hans da han rekker meg liggeunderlaget mitt. Jeg blir helt paralysert i noe som føltes ut som en evighet, for så å røske med meg underlaget og formelig springe bort til bilen til pappa og slenge igjen døra og gråte. Heldigvis er jo pappa fryktelig treig med avskjed og greier, så tørker tårene nogenlunde til han kommer inn i bilen. Så er det påen igjen med enda fire-fem timer bil.
Lørdag: Viktig møte, sosialt med folk, deriblandt olav som er beste venn til Kjetil, lillebroren til olav og en anna kompis. Dem var utrolig søte og snille og hyggelige og sosiale og inkluderende, så stor takk til dem! En anna fyr var ekkel og nedsettende, og skjønner ikke hva han har i mot meg, men overlever. Ellers var det masse minner fra første gang jeg traff kjetil og styr.
Søndag: vaske og ørti timer bil, og så innom kjetil igjen for å hente resten av tingene mine. Pappa ville ha kaffe og mammaen til kjetil serverte pizza til tross for mine spede forsøk på protester. Og jeg klarer utmerket godt å lukte kjetil på to meters avstand. (og han lukter fremdeles fantstisk):( :( :( :( Måtte "tilfeldigvis" stikke av avogtil for å tørke tårer. Velding hyggelig. Og så stjernekometntaren til pappa i bilen etterpå når han endelig har drukket nok kaffe; Si meg, er det ikke så god stemning mellom deg og kjetil mere? DOOOH! Og atter flere timer bil, og så buss, sånn bare for å gni det inn. :(
Sammendrag: Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med meg selv i forhold til folk jeg fremdeles har masse følelser for, og vurderer sterkt å rett og slett fortrenge alt som har med han å gjøre og bryte all kontakt. :(
posted by Tankekaos-kaostanker at 12:18 AM
2 Comments:
Sett fra mitt synspunkt tror jeg nok ikke at det å legge det bak deg og bryte all kontakt er en så veldig dum idé. Det hjelper veldig å heller fokusere på ting som gleder deg og får deg til å føle deg vel.
Jeg må også påpeke at egennavnet "Johnny" dukket også opptil flere ganger opp i teksten :p
Hehe, bare i posetiv sammenheng kjære. ^^
Åh glemte jo å nevne at jeg sbsolutt ikke var alene om å vaske kjøkken!
Post a Comment
<< Home